..is coming ever closer, and if there's one thing Christmas calls for, it's presents.
I don't have the money to buy lots of great gifts for everyone - as an unemployed student it's all about making the best out of what you've got.
Before I started studying last year I had a job, and at least had enough money to give my closest friends good gifts and make a good selection of hard candies, homemade extracts and some baked goods to my extended family. This year, I'm fearing that everyone's getting the same stuff - and the selection won't be as good. Instead, I'll have to bulk up the portions of each recipe (because there's nothing worse than getting a little candy!), so now it's time to find those recipes that are cheap to make and yields a lot.
Last week, I tested out a recipe for marshmallows, and found out that one batch makes many marshmallows, and they're not expensive to make (the one expensive ingredient is corn syrup, and one bottle is enough for 3.5 batches). Bonus: They can be flavored with Lorann Oils! Colorful foamy pillows with different flavors? Marshmallows will definitely be a part of this year's Christmas presents.
Another cheap recipe that yields a lot is a very popular one in Norway: Almond praline (though we make it with whole almonds, not sliced). I love them, and so do several people in my family. This year, I want to try something new, and I'm considering throwing some cinnamon in there.. mostly because I love cinnamon. I'll probably make a test batch, in case I'm the only one who loves cinnamon on everything.
So now I only have to find one last recipe to make, because three things are a lot better than two.
The criteria are, as I've already mentioned, that it has to be cheap to make, yield a lot and be popular enough that it can't go wrong.
Now, be nice little minions and find me some recipes!
onsdag 4. desember 2013
tirsdag 3. desember 2013
Juletider..
..er gavetider.
For min del har jeg ikke økonomien til å kjøpe masse flotte gaver til alle og enhver - som student uten jobb handler det om å gjøre det beste ut av det man har.
Før jeg begynte å studere hadde jeg råd til å i det minste gi flotte gaver til de aller nærmeste venninnene mine og så lage endel konfekt, ekstrakter og lignende til familien. I år blir det mindre utvalg, så for å kunne gi større porsjoner likevel (det finnes jo ikke noe tristere enn å få litt julegodt!) gjelder det å finne oppskrifter som koster forholdsvis lite, og som gir mye.
Jeg testet som kjent ut en marshmallows-oppskrift i forrige uke, og kom frem til at man får mange marshmallows ut av én batch, og i tillegg er det ikke veldig dyrt å lage (den dyreste ingrediensen er corn syrup, og én flaske vil holde til 3 1/2 batches). Bonus: De kan smaksettes med Lorann Oils! Marshmallows er helt klart med i årets julegaver! Fargerike skumputer med forskjellige smaker? Jeppjeppjepp.
Noe annet som er billig, populært og gir mye godteri er brente mandler. Jeg elsker brente mandler, og det gjør mange i familien også. I år har jeg litt lyst til å prøve noe nytt, og vurderer å ha i en liten dæsj kanel i oppskriften.. mest fordi jeg elsker kanel. Det kan jo være lurt å lage en prøvebatch med kanel, sånn i tilfelle det bare er jeg som er så glad i kanel..
Da gjelder det bare å finne en siste ting, fordi tre er bedre enn to. Noen forslag?
Kriteriene er som nevnt at det er billig å lage, at man får mye ut av oppskriften og at det er populært nok til at det nesten ikke kan slå feil. Fyr løs!
For min del har jeg ikke økonomien til å kjøpe masse flotte gaver til alle og enhver - som student uten jobb handler det om å gjøre det beste ut av det man har.
Før jeg begynte å studere hadde jeg råd til å i det minste gi flotte gaver til de aller nærmeste venninnene mine og så lage endel konfekt, ekstrakter og lignende til familien. I år blir det mindre utvalg, så for å kunne gi større porsjoner likevel (det finnes jo ikke noe tristere enn å få litt julegodt!) gjelder det å finne oppskrifter som koster forholdsvis lite, og som gir mye.
Jeg testet som kjent ut en marshmallows-oppskrift i forrige uke, og kom frem til at man får mange marshmallows ut av én batch, og i tillegg er det ikke veldig dyrt å lage (den dyreste ingrediensen er corn syrup, og én flaske vil holde til 3 1/2 batches). Bonus: De kan smaksettes med Lorann Oils! Marshmallows er helt klart med i årets julegaver! Fargerike skumputer med forskjellige smaker? Jeppjeppjepp.
Noe annet som er billig, populært og gir mye godteri er brente mandler. Jeg elsker brente mandler, og det gjør mange i familien også. I år har jeg litt lyst til å prøve noe nytt, og vurderer å ha i en liten dæsj kanel i oppskriften.. mest fordi jeg elsker kanel. Det kan jo være lurt å lage en prøvebatch med kanel, sånn i tilfelle det bare er jeg som er så glad i kanel..
Da gjelder det bare å finne en siste ting, fordi tre er bedre enn to. Noen forslag?
Kriteriene er som nevnt at det er billig å lage, at man får mye ut av oppskriften og at det er populært nok til at det nesten ikke kan slå feil. Fyr løs!
søndag 1. desember 2013
Marshmallows!
Okay, så det hender jeg lager ting. I går lagde jeg marshmallows.
Det stemmer. Jeg lagde marshmallows. Det er faktisk mulig. Det er en ting du kan gjøre.
Vel, hvis du har en kjøkkenmaskin med en metallvisp kan du gjøre det. Det lærte jeg i går.
Jeg har ikke en kjøkkenmaskin med metallvisp. Jeg har vanlige håndholdte elektriske miksere.
Det fungerer ikke veldig bra. Et tips fra meg til deg; hvis du skal lage marshmallows, pass på at du har riktig utstyr. En mixmaster blir veldig, veldig lei seg hvis du bruker den til denne oppskriften. Veldig lei seg.
Denne posten blir ikke akkurat full av bilder (jeg har nøyaktig to av dem), fordi.. vel, prøv selv å ta bilder når hendene dine er fulle av klissete greier og kjøkkenet ditt er fullt av klissete greier og du føler du er med i en slapstick-film der alt du tar på sitter fast på deg. Jeg kommer aldri til å le av sånne scener igjen, fordi jeg veit hvordan det føles nå. Det suger.
Så, nå som dere er advart, la oss begynne!
Om-nom Vanilla Marshmallows
Lettere tilpasset fra Shauna Sever, som tilpasset den fra Baked: New Frontiers in Baking.
Først og fremst, denne oppskriften er for en form på 20x20 cm. Hvis du vil ha mer marshmallows kan du doble oppskriften og bruke en form på 23x33 cm (eller det nærmeste du har) istedet. Da får du masse marshmallows. Ikke nok til å fylle opp et badekar, men nok til å fylle opp minst fem venner, alt etter hvor glade de er i marshmallows. Ikke spis alle selv. Jula er rett rundt hjørnet, del heller med venner og familie!
Du trenger:
6 plater gelatin
200 g sukker (1 cup)
125 ml light corn syrup*, delt (1/2 cup)
60 ml vann (1/4 cup)
1 stk vaniljestang
2 ts vaniljeekstrakt
En klype salt
Konditorfarge, om du vil
Melis
Sukkertermometer (jeg vet Panduro har)
*Light corn syrup er ikke akkurat vanlig i Norge, men du kan få det i utvalgte butikker. Gå til din nærmeste Meny/Centra/Ultra (eller andre kjeder som har Oluf Lorentzen som en engrospartner) og be dem ta inn Karo Light Corn Syrup, EPD-nr. er 1343201 (det gjør det lettere for dem). Det koster ca. 80,- for en flaske på 470 ml. Dyrt, men verdt det!
Smør forma med smør, margarin eller smaksnøytral olje (oppskrifta sier Delfiafett e.l., men jeg brukte meierismør, og det funka helt fint), og pass på at du dekker kanter og hjørner også. Ha i litt melis og vri rundt på forma til melisen har dekket alt fettet. Sett formen til side.
Ha gelatinplatene i en medium stor bolle, og fyll opp med masse iskaldt vann. Hvis du vil, kan du ha i noen isbiter også - jeg gjorde ikke det, fordi da måtte jeg ha gått ned for å hente noen, og jeg var altfor opptatt med å lage marshmallows. La gelatinen mykne i omtrent 10 minutter mens du gjør andre ting.
Finn en medium stor kjele og kast oppi sukkeret, vannet og 60 ml (eller 62,5 ml for å være helt eksakt - 1/4 cup) av sirupen. Rør forsiktig så sukkeret blir vått, og sett kjelen på plata på medium-høy varme. Sett oppi sukkertermometeret ditt (mitt kan ikke klipses fast på kjelekanten, så jeg må bare stå der og holde det), og hold et øye med det. Du vil at sukkerherligheten skal nå en temperatur på 112-115°C, men du har akkurat nok tid til å gjøre neste steg av oppskriften først.
Kjøkkenmaskinen din bør allerede være klar på benken, ellers har du feilet som baker og må løpe strafferunder.
Neida. Joda. Neida. Men du vil ikke ha tid til å gjøre noe, så pass på at utstyret alltid er klart til dyst!
Nå, innimellom alt her nå må du alltid ha et øye på sukkertermometeret. Du vil absolutt ikke at sukkeret skal brenne, for da må du starte på nytt igjen med det, for ikke å snakke om at det er å kaste hellig (og dyr) corn syrup rett ut vinduet (eller i vasken). Om du ser at sukkeret nærmer seg temperaturen mens du fortsatt er opptatt med andre ting, skru ned varmen et hakk og håp på det beste. Og kjapp deg.
Ha de resterende 60 ml (eller 62,5 ml, eller 1/4 cup) av corn syrup-en i bollen til kjøkkenmaskinen. Det skal ha gått omtrentlig 10 minutter nå, så hell av vannet fra gelatinplatene (som bør være myke). Vri ut litt mer vann av dem som om de er en vaskeklut, men forsiktig. Du er en vennlig kjempe. Kjærtegn dem til de slipper litt av vannet sitt. Legg dem så over i en bolle som tåler en tur i mikroen, og kjør dem på max i ca. 30 sekunder, til gelatinen har smeltet helt.
Skru på kjøkkenmaskinen på lav hastighet, og hell i gelatinen (i mitt tilfelle var det halvt helling og halvt skraping). La maskinen gå mens du sjekker herligheten i kjelen.
Så fort den har nådd ønsket temperatur, dra kjelen av plata. Skru opp kjøkkenmaskinen til medium hastighet.
Nå, i Shaunas oppskrift vil hun at du skal helle sukkerblandingen forsiktig over i et litersmål eller lignende som tåler varme og som det er lett å helle fra. Jeg vil at du skal droppe dette. Vær en rebell!
Hovedgrunnen til at jeg vil at du skal være en rebell i dag er fordi jeg gjorde som Shauna sa, og min sukkerherlighet tyknet og stivnet nesten før jeg rakk å få det over i bollen. Jeg prøvde å skrape det ut med en slikkepott, og det fungerte ikke kjempebra. Den andre grunnen er at sukkerblandingen er brennvarm. Om du får det på huden, går det fra å være sukkerherlighet til å bli sukkergrusomhet, og huden din blir veldig, veldig lei seg, og du får ikke marshmallows fordi du sitter på legevakta resten av kvelden.
Så vær en rebell, og hell den sirupen rett fra kjelen over i bollen sakte og forsiktig. Det kan hende blandingen tykner uansett; i så fall, bruk en slikkepott som tåler varme og skrap så godt du kan.
Hvis du tror at dette kan bli vanskelig på grunn av designet på mikseren din, om du ikke får kjelen godt nok bort til kanten av bollen, så ikke vær en rebell. Vi vil jo ikke kaste bort noe corn syrup, vil vi vel?
Uansett, la oss fortsette! Du heller sukkerherligheten over i bollen slik du vil mens maskinen går på medium hastighet. Når kjelen (eller hva slags beholder du har bestemt deg for å bruke) er tom, skru opp maskinen til medium-høy hastighet og la den piske sukkeret i form i ca. 6-7 minutter. I mellomtiden kan du finne frem vaniljestanga di. Du vil ha de fantastiske frøene oppi bollen, men først må du få dem ut av stanga. Jeg pleier å skjære av tuppene (de er ofte krøllete) og dele stanga på langs så jeg får to halvdeler. Så bruker jeg en liten kniv til å skrape ut frøene. Ikke kast stanga! Putt den i et glass med sukker, så får du ekte vaniljesukker, ikke det tullet de selger på butikken. Eller, hvis du er som meg og lager din egen vaniljeekstrakt, putt stanga oppi glasset med ekstrakt.
Når du er klar og 6-7 minutter har gått, skal marshmallowrøra (jeg liker det ordet, altså) være hvit og luftig (og ikke klatre opp vispen, slik den gjør om du bruker en håndholdt mikser med to visper, bare sier fra).
Ha i vaniljefrøene, vaniljeekstrakten, saltet og eventuell konditorfarge, hvis du vil ha en fancy farge (eller en ikke fullt så fancy farge, du velger), skru opp maskinen til høyeste hastighet og la den gå i 1 minutt.
Nå må du være kjapp. Vær så snill, vær kjapp her. Hell marshmallowrøren over i forma med en gang. Hvis ikke ender du opp med dette:
Så. Ja. Hell den røra rett i forma og håp på at marshmallow-gudene er fornøyde i dag. Smør en slikkepott med smør/margarin/smaksnøytral olje, og bruk den til å høflig dytte marshmallowrøra ut i hjørnene og til å glatte ut toppen. Finn frem en liten sikt, ha i litt melis, og dryss et jevnt og generøst lag utover den gigantiske marshmallowen du nå har i en form. Tenk litt på det. Du har en giga-marshmallow.
Dessverre må du være tålmodig i dag, fordi den enorme marshmallow-en må slappe av i 6 timer før du kan få lov til å spise den. Det er grusomt, jeg vet. Se 6 episoder av Orange is the New Black, tre filmer á to timer, to filmer á tre timer, eller gjør noe fornuftig mens du venter. La forma stå tørt, og helst ikke over vanlig romtemperatur (jeg dekket den til med et kjøkkenhåndkle også, for å unngå at noe falt oppi, som kattehår eller ansiktet mitt).
Bruk så en kniv for å løsne marshmallow-en fra forma (en god, gammel norsk ostehøvel fungerte perfekt!), langs kantene. Hvis du har vært flink og smurt forma riktig, slipper den taket selv. Snu forma oppned på et bakepapir-ark eller annen overflate, og se på mens du løfter opp forma igjen. Det er vakkert.
Nå kan du enten gjøre det du har fantasert om i seks timer og bare ete hele marshmallow-en på egen hånd, eller du kan finne frem et pizzahjul (ja, et pizzahjul) og kjøre den ned i den sukkerplata du har liggende. Skjær den opp i biter - du bestemmer selv hvor store de skal være fordi det er du som har skapt dette vidunderet. Hvis du vil kan du finne frem mer melis og dyppe de klissete kantene i den. Klapp av den overflødige melisen, fordi la oss være ærlige: Du trenger ikke mer sukker nå. Det er nok herlig sukker allerede. Hørte du? Sett bort melisen. Takk. Du vet det er for ditt eget beste.
Oppbevar i en lufttett beholder i opptil 1 uke. Med andre ord, hvis du vil lage dette som julegave til andre godtemumser må du gjøre det seint - jeg blir antagelig stående to dager i forveien. Jeg tviler uansett på at noen klarer å ha igjen marshmallows etter en hel uke, fordi jeg lagde mine i går, og det er snart tomt allerede, fordi de er så gode.
Det stemmer. Jeg lagde marshmallows. Det er faktisk mulig. Det er en ting du kan gjøre.
Vel, hvis du har en kjøkkenmaskin med en metallvisp kan du gjøre det. Det lærte jeg i går.
Jeg har ikke en kjøkkenmaskin med metallvisp. Jeg har vanlige håndholdte elektriske miksere.
Det fungerer ikke veldig bra. Et tips fra meg til deg; hvis du skal lage marshmallows, pass på at du har riktig utstyr. En mixmaster blir veldig, veldig lei seg hvis du bruker den til denne oppskriften. Veldig lei seg.
Denne posten blir ikke akkurat full av bilder (jeg har nøyaktig to av dem), fordi.. vel, prøv selv å ta bilder når hendene dine er fulle av klissete greier og kjøkkenet ditt er fullt av klissete greier og du føler du er med i en slapstick-film der alt du tar på sitter fast på deg. Jeg kommer aldri til å le av sånne scener igjen, fordi jeg veit hvordan det føles nå. Det suger.
Så, nå som dere er advart, la oss begynne!
Om-nom Vanilla Marshmallows
Lettere tilpasset fra Shauna Sever, som tilpasset den fra Baked: New Frontiers in Baking.
Først og fremst, denne oppskriften er for en form på 20x20 cm. Hvis du vil ha mer marshmallows kan du doble oppskriften og bruke en form på 23x33 cm (eller det nærmeste du har) istedet. Da får du masse marshmallows. Ikke nok til å fylle opp et badekar, men nok til å fylle opp minst fem venner, alt etter hvor glade de er i marshmallows. Ikke spis alle selv. Jula er rett rundt hjørnet, del heller med venner og familie!
Du trenger:
6 plater gelatin
200 g sukker (1 cup)
125 ml light corn syrup*, delt (1/2 cup)
60 ml vann (1/4 cup)
1 stk vaniljestang
2 ts vaniljeekstrakt
En klype salt
Konditorfarge, om du vil
Melis
Sukkertermometer (jeg vet Panduro har)
*Light corn syrup er ikke akkurat vanlig i Norge, men du kan få det i utvalgte butikker. Gå til din nærmeste Meny/Centra/Ultra (eller andre kjeder som har Oluf Lorentzen som en engrospartner) og be dem ta inn Karo Light Corn Syrup, EPD-nr. er 1343201 (det gjør det lettere for dem). Det koster ca. 80,- for en flaske på 470 ml. Dyrt, men verdt det!
Smør forma med smør, margarin eller smaksnøytral olje (oppskrifta sier Delfiafett e.l., men jeg brukte meierismør, og det funka helt fint), og pass på at du dekker kanter og hjørner også. Ha i litt melis og vri rundt på forma til melisen har dekket alt fettet. Sett formen til side.
Ha gelatinplatene i en medium stor bolle, og fyll opp med masse iskaldt vann. Hvis du vil, kan du ha i noen isbiter også - jeg gjorde ikke det, fordi da måtte jeg ha gått ned for å hente noen, og jeg var altfor opptatt med å lage marshmallows. La gelatinen mykne i omtrent 10 minutter mens du gjør andre ting.
Finn en medium stor kjele og kast oppi sukkeret, vannet og 60 ml (eller 62,5 ml for å være helt eksakt - 1/4 cup) av sirupen. Rør forsiktig så sukkeret blir vått, og sett kjelen på plata på medium-høy varme. Sett oppi sukkertermometeret ditt (mitt kan ikke klipses fast på kjelekanten, så jeg må bare stå der og holde det), og hold et øye med det. Du vil at sukkerherligheten skal nå en temperatur på 112-115°C, men du har akkurat nok tid til å gjøre neste steg av oppskriften først.
Kjøkkenmaskinen din bør allerede være klar på benken, ellers har du feilet som baker og må løpe strafferunder.
Neida. Joda. Neida. Men du vil ikke ha tid til å gjøre noe, så pass på at utstyret alltid er klart til dyst!
Nå, innimellom alt her nå må du alltid ha et øye på sukkertermometeret. Du vil absolutt ikke at sukkeret skal brenne, for da må du starte på nytt igjen med det, for ikke å snakke om at det er å kaste hellig (og dyr) corn syrup rett ut vinduet (eller i vasken). Om du ser at sukkeret nærmer seg temperaturen mens du fortsatt er opptatt med andre ting, skru ned varmen et hakk og håp på det beste. Og kjapp deg.
Ha de resterende 60 ml (eller 62,5 ml, eller 1/4 cup) av corn syrup-en i bollen til kjøkkenmaskinen. Det skal ha gått omtrentlig 10 minutter nå, så hell av vannet fra gelatinplatene (som bør være myke). Vri ut litt mer vann av dem som om de er en vaskeklut, men forsiktig. Du er en vennlig kjempe. Kjærtegn dem til de slipper litt av vannet sitt. Legg dem så over i en bolle som tåler en tur i mikroen, og kjør dem på max i ca. 30 sekunder, til gelatinen har smeltet helt.
Skru på kjøkkenmaskinen på lav hastighet, og hell i gelatinen (i mitt tilfelle var det halvt helling og halvt skraping). La maskinen gå mens du sjekker herligheten i kjelen.
Så fort den har nådd ønsket temperatur, dra kjelen av plata. Skru opp kjøkkenmaskinen til medium hastighet.
Nå, i Shaunas oppskrift vil hun at du skal helle sukkerblandingen forsiktig over i et litersmål eller lignende som tåler varme og som det er lett å helle fra. Jeg vil at du skal droppe dette. Vær en rebell!
Hovedgrunnen til at jeg vil at du skal være en rebell i dag er fordi jeg gjorde som Shauna sa, og min sukkerherlighet tyknet og stivnet nesten før jeg rakk å få det over i bollen. Jeg prøvde å skrape det ut med en slikkepott, og det fungerte ikke kjempebra. Den andre grunnen er at sukkerblandingen er brennvarm. Om du får det på huden, går det fra å være sukkerherlighet til å bli sukkergrusomhet, og huden din blir veldig, veldig lei seg, og du får ikke marshmallows fordi du sitter på legevakta resten av kvelden.
Så vær en rebell, og hell den sirupen rett fra kjelen over i bollen sakte og forsiktig. Det kan hende blandingen tykner uansett; i så fall, bruk en slikkepott som tåler varme og skrap så godt du kan.
Hvis du tror at dette kan bli vanskelig på grunn av designet på mikseren din, om du ikke får kjelen godt nok bort til kanten av bollen, så ikke vær en rebell. Vi vil jo ikke kaste bort noe corn syrup, vil vi vel?
Uansett, la oss fortsette! Du heller sukkerherligheten over i bollen slik du vil mens maskinen går på medium hastighet. Når kjelen (eller hva slags beholder du har bestemt deg for å bruke) er tom, skru opp maskinen til medium-høy hastighet og la den piske sukkeret i form i ca. 6-7 minutter. I mellomtiden kan du finne frem vaniljestanga di. Du vil ha de fantastiske frøene oppi bollen, men først må du få dem ut av stanga. Jeg pleier å skjære av tuppene (de er ofte krøllete) og dele stanga på langs så jeg får to halvdeler. Så bruker jeg en liten kniv til å skrape ut frøene. Ikke kast stanga! Putt den i et glass med sukker, så får du ekte vaniljesukker, ikke det tullet de selger på butikken. Eller, hvis du er som meg og lager din egen vaniljeekstrakt, putt stanga oppi glasset med ekstrakt.
Når du er klar og 6-7 minutter har gått, skal marshmallowrøra (jeg liker det ordet, altså) være hvit og luftig (og ikke klatre opp vispen, slik den gjør om du bruker en håndholdt mikser med to visper, bare sier fra).
Ha i vaniljefrøene, vaniljeekstrakten, saltet og eventuell konditorfarge, hvis du vil ha en fancy farge (eller en ikke fullt så fancy farge, du velger), skru opp maskinen til høyeste hastighet og la den gå i 1 minutt.
Nå må du være kjapp. Vær så snill, vær kjapp her. Hell marshmallowrøren over i forma med en gang. Hvis ikke ender du opp med dette:
 |
| Klart, det ser digg ut, men tenk litt på det at den er like klissete som smeltet mozzarella og superlim kombinert, at den er like seig som Spiderman sitt vev, og at den klatret opp de vispene og inn i mikseren min, så skjønner du kanskje min frustrasjon i går, og hvorfor røren nesten gikk rett i vasken istedet. |
Dessverre må du være tålmodig i dag, fordi den enorme marshmallow-en må slappe av i 6 timer før du kan få lov til å spise den. Det er grusomt, jeg vet. Se 6 episoder av Orange is the New Black, tre filmer á to timer, to filmer á tre timer, eller gjør noe fornuftig mens du venter. La forma stå tørt, og helst ikke over vanlig romtemperatur (jeg dekket den til med et kjøkkenhåndkle også, for å unngå at noe falt oppi, som kattehår eller ansiktet mitt).
Bruk så en kniv for å løsne marshmallow-en fra forma (en god, gammel norsk ostehøvel fungerte perfekt!), langs kantene. Hvis du har vært flink og smurt forma riktig, slipper den taket selv. Snu forma oppned på et bakepapir-ark eller annen overflate, og se på mens du løfter opp forma igjen. Det er vakkert.
Nå kan du enten gjøre det du har fantasert om i seks timer og bare ete hele marshmallow-en på egen hånd, eller du kan finne frem et pizzahjul (ja, et pizzahjul) og kjøre den ned i den sukkerplata du har liggende. Skjær den opp i biter - du bestemmer selv hvor store de skal være fordi det er du som har skapt dette vidunderet. Hvis du vil kan du finne frem mer melis og dyppe de klissete kantene i den. Klapp av den overflødige melisen, fordi la oss være ærlige: Du trenger ikke mer sukker nå. Det er nok herlig sukker allerede. Hørte du? Sett bort melisen. Takk. Du vet det er for ditt eget beste.
Oppbevar i en lufttett beholder i opptil 1 uke. Med andre ord, hvis du vil lage dette som julegave til andre godtemumser må du gjøre det seint - jeg blir antagelig stående to dager i forveien. Jeg tviler uansett på at noen klarer å ha igjen marshmallows etter en hel uke, fordi jeg lagde mine i går, og det er snart tomt allerede, fordi de er så gode.
 |
| Ja, jeg lagde mine rosa. Rosa puter! |
Marshmallows! In English!
Okay, so I make stuff every now and then. Yesterday, I made marshmallows.
Yes. I made marshmallows. That is actually possible. It's a thing you can do.
Well, if you have a proper kitchen machine with a metal whisk attachment. I learned that yesterday.
I don't have a proper kitchen machine with a metal whisk attachment. I do have regular hand-held mixers.
That doesn't work very well. My advice from me to you; if you're gonna make marshmallows, make sure you have the right equipment. A hand-held mixer will become very, very sad if you use it for this recipe.
This post won't be very image heavy (I have exactly two pictures), because.. well, you try taking pictures when your hands are full of sticky mess and your kitchen is full of sticky mess and you feel like you're in a slapstick movie where everything you touch sticks to you. I'll never laugh at one of those scenes ever again, because I know how it is now. It sucks.
So, now that you're all warned, let's get started!
Om-nom Vanilla Marshmallows
Slightly adapted recipe from Shauna Sever, she adapted it from Baked: New Frontiers in Baking.
First of all, this recipe is for a 20x20 cm pan (8x8" for you silly people using the Imperial units). If you want MOAR, you can double it and use a 23x33 cm (or whatever you have that's close enough / 9x13") pan instead. You'll have a lot of marshmallows. You won't be able to fill up a bathtub, but you'll fill up at least five friends, depending on how much they like marshmallows. Don't eat them all yourself. Christmas is right around the corner, share with friends and family!
You'll need:
6 sheets gelatin
200 g sugar (1 cup)
125 ml light corn syrup*, divided (1/2 cup)
60 ml water (1/4 cup)
1 vanilla bean
2 teaspoons pure vanilla extract
Pinch of salt
Food coloring, if you want
Powdered sugar
Candy thermometer (I know Panduro has them)
*Light corn syrup isn't really a cupboard staple in Norway, but you can get it in select stores. Go to your nearest Meny/Centra/Ultra (or any other chain that has Oluf Lorentzen as an engros partner) and ask them to order in some Karo Light Corn Syrup, the EPD number is 1343201 (makes it easier for them). It's about 80 NOK for a bottle of 470 ml. Expensive, I know, but so worth it!
Grease the pan with butter, margarine or shortening (the recipe says shortening, but I used regular butter, and that worked fine), and make sure you cover the edges and corners as well. Then drop in a little powdered sugar and shake it around until it covers every greased surface. Set the pan aside for later.
Put the gelatin sheets in a medium bowl, and fill it up with a lot of ice cold water. If you want to, you can put ice cubes in there - I didn't, because then I would've had to go downstairs to get them, and I was much too worked up about making marshmallows. Let the gelatin soak for about 10 minutes while you do other stuff.
Get a medium saucepan and throw in the sugar, water and 60 ml (or 62,5 ml, to be exact - 1/4 cup) of corn syrup. Stir it gently so the sugar gets wet, and then put the saucepan over medium-high heat. Put your candy thermometer in (mine doesn't clip into the saucepan, so I just have to awkwardly hold it there) and keep an eye on it. You want the sugary goodness to reach a temperature of 112-115°C (235-240°F), but you'll have just enough time to do the following step before it does.
Your kitchen machine should already be out, if not you've failed as a baker and have to do penalty laps.
No, I'm just kidding. But you'll have no time for anything, so make sure you always have your equipment ready to go!
Now, in between all these small steps, always keep an eye on the candy thermometer. You don't want the sugar to burn, you'll have to start that step all over again, and you'll have wasted precious corn syrup. If you see that the sugar is getting there while you're still busy doing other stuff, turn the heat down a notch and hope for the best.
Put the remaining 60 ml (or 62,5 ml, or 1/4 cup) of corn syrup in the bowl. Approximately 10 minutes should've gone by now, so drain the water off the gelatin sheets (which should now be soft). Wring a bit more water out of the sheets like they're a wash cloth, but gently. You're a gentle giant. Caress the water out of them. Then put them in a microwave-safe bowl and nuke them on high for about 30 seconds, until the gelatin has melted completely.
Turn on the kitchen machine on low, and pour in the gelatin (in my case, it was half pouring, half scraping). Let the mixer keep running while you check on the sugary goodness in your saucepan.
As soon as it reaches the desired temperature, pull the saucepan from the heat. Turn the mixer up to medium speed. Now, in Shauna's recipe she wants you to carefully transfer the sugary goodness to a heatproof measuring cup or something similar which is easy to pour from. I want you to drop that step. Be a rebel, fudge the system!
The main reason I want you to be a rebel today is because I did as Shauna said, and my sugary goodness started thickening and solidifying almost before I could get it over into the bowl. I had to try and scrape it out with a spatula, and it didn't really work all that well. The second reason is that sugary goodness is scaldingly hot. If you get it on your skin, it transforms into sugary awfulness and your skin gets really, really sad, and you won't have any marshmallows because you'll be in an emergency room all night.
Be a rebel, and pour that syrup straight from the saucepan into the bowl slowly and carefully. It may thicken up on you anyway; if so, use a spatula (just make sure it's heatproof).
Also, if you think doing it this way may be hard due to the design of your mixer, then don't be a rebel. We don't want to waste any corn syrup, remember?
Anyway, let's continue! You pour in the sugary goodness any way you like while the mixer is on medium speed. When your saucepan (or other vessel, if you're not a rebel today) is empty, turn the mixer up to medium-high and let it whip some shape into all that sugar for about 6-7 minutes. Meanwhile, get your vanilla bean. You want to add those delicious seeds into your mix, but first you'll have to get them out of that bean. I usually cut off the ends, then slice it down the middle so I end up with two halves. Use a small knife to scrape out the seeds - and don't throw away the bean! Put it in a jar with sugar, and you'll have real vanilla sugar. Or, if you're like me and make your own vanilla extract, put the bean into your jar of vanilla extract.
Now, when you're ready and 6-7 minutes have gone by, the marshmallow batter (I like that word, so I'm sticking with it, no pun intended) should be white and fluffy (and not climbing up your whisk, like it does if you use a hand-held mixer with two whisks, just sayin').
Add the vanilla seeds, the vanilla extract, the salt and food coloring, if you want a crazy color (or a not so crazy color), crank the mixer up to high and let it go for 1 minute.
Now, be quick. Please, be quick here. Pour the marshmallow batter into that prepared pan ASAP. If not, you'll end up with this:
So, yes. Pour that batter into that pan and hope that the marshmallows gods are pleased. Grease a spatula with some butter/margarine/shortening, and use it to politely nudge that batter into the corners of the pan and to smoothen out the top. Get a small sift and put in some of your powdered sugar, then sprinkle it generously over the giant marshmallow you now have sitting in a pan. Think about that. It's a giant marshmallow.
Unfortunately, you'll have to be patient today, because that giant marshmallow has to mellow out for 6 hours before you can feel free to eat it. Let it sit in a dry place, preferably not above regular room temperature (I covered my pan with a kitchen towel to be sure nothing landed on it, like cat hairs or my face).
Then use a knife to loosen the marshmallow from the pan (or a good ol' Norwegian cheese slicer works fine, too) along the edges. Flip the pan onto a piece of baking paper (or any other surface you feel is good enough for your precious marshmallow) and watch as you lift away the pan. It's beautiful.
Now, you can indulge your fantasies and just eat that giant marshmallow like it is, or you can get a pizza cutter (yes, a pizza cutter, the wheel-like thing you use to cut your pizza) and go to town on that slab of sugar. Cut it into pieces, you decide how big, and if you want you can get out more powdered sugar and dip the sticky edges in it. Pat off the excess sugar, because let's be honest: You don't need more sugar. It's enough sugary goodness in this already. Did you hear me? Put away the powdered sugar. Thank you. You know it's for the best.
Store in an airtight container for up to 1 week (in other words, if you want to make these for Christmas, you'll have to cut it close - I know I'll probably be making these two days prior). I doubt there will be anything left after a whole week has gone by, though. I made mine yesterday, and they're almost gone already, because they're that good.
Yes. I made marshmallows. That is actually possible. It's a thing you can do.
Well, if you have a proper kitchen machine with a metal whisk attachment. I learned that yesterday.
I don't have a proper kitchen machine with a metal whisk attachment. I do have regular hand-held mixers.
That doesn't work very well. My advice from me to you; if you're gonna make marshmallows, make sure you have the right equipment. A hand-held mixer will become very, very sad if you use it for this recipe.
This post won't be very image heavy (I have exactly two pictures), because.. well, you try taking pictures when your hands are full of sticky mess and your kitchen is full of sticky mess and you feel like you're in a slapstick movie where everything you touch sticks to you. I'll never laugh at one of those scenes ever again, because I know how it is now. It sucks.
So, now that you're all warned, let's get started!
Om-nom Vanilla Marshmallows
Slightly adapted recipe from Shauna Sever, she adapted it from Baked: New Frontiers in Baking.
First of all, this recipe is for a 20x20 cm pan (8x8" for you silly people using the Imperial units). If you want MOAR, you can double it and use a 23x33 cm (or whatever you have that's close enough / 9x13") pan instead. You'll have a lot of marshmallows. You won't be able to fill up a bathtub, but you'll fill up at least five friends, depending on how much they like marshmallows. Don't eat them all yourself. Christmas is right around the corner, share with friends and family!
You'll need:
6 sheets gelatin
200 g sugar (1 cup)
125 ml light corn syrup*, divided (1/2 cup)
60 ml water (1/4 cup)
1 vanilla bean
2 teaspoons pure vanilla extract
Pinch of salt
Food coloring, if you want
Powdered sugar
Candy thermometer (I know Panduro has them)
*Light corn syrup isn't really a cupboard staple in Norway, but you can get it in select stores. Go to your nearest Meny/Centra/Ultra (or any other chain that has Oluf Lorentzen as an engros partner) and ask them to order in some Karo Light Corn Syrup, the EPD number is 1343201 (makes it easier for them). It's about 80 NOK for a bottle of 470 ml. Expensive, I know, but so worth it!
Grease the pan with butter, margarine or shortening (the recipe says shortening, but I used regular butter, and that worked fine), and make sure you cover the edges and corners as well. Then drop in a little powdered sugar and shake it around until it covers every greased surface. Set the pan aside for later.
Put the gelatin sheets in a medium bowl, and fill it up with a lot of ice cold water. If you want to, you can put ice cubes in there - I didn't, because then I would've had to go downstairs to get them, and I was much too worked up about making marshmallows. Let the gelatin soak for about 10 minutes while you do other stuff.
Get a medium saucepan and throw in the sugar, water and 60 ml (or 62,5 ml, to be exact - 1/4 cup) of corn syrup. Stir it gently so the sugar gets wet, and then put the saucepan over medium-high heat. Put your candy thermometer in (mine doesn't clip into the saucepan, so I just have to awkwardly hold it there) and keep an eye on it. You want the sugary goodness to reach a temperature of 112-115°C (235-240°F), but you'll have just enough time to do the following step before it does.
Your kitchen machine should already be out, if not you've failed as a baker and have to do penalty laps.
No, I'm just kidding. But you'll have no time for anything, so make sure you always have your equipment ready to go!
Now, in between all these small steps, always keep an eye on the candy thermometer. You don't want the sugar to burn, you'll have to start that step all over again, and you'll have wasted precious corn syrup. If you see that the sugar is getting there while you're still busy doing other stuff, turn the heat down a notch and hope for the best.
Put the remaining 60 ml (or 62,5 ml, or 1/4 cup) of corn syrup in the bowl. Approximately 10 minutes should've gone by now, so drain the water off the gelatin sheets (which should now be soft). Wring a bit more water out of the sheets like they're a wash cloth, but gently. You're a gentle giant. Caress the water out of them. Then put them in a microwave-safe bowl and nuke them on high for about 30 seconds, until the gelatin has melted completely.
Turn on the kitchen machine on low, and pour in the gelatin (in my case, it was half pouring, half scraping). Let the mixer keep running while you check on the sugary goodness in your saucepan.
As soon as it reaches the desired temperature, pull the saucepan from the heat. Turn the mixer up to medium speed. Now, in Shauna's recipe she wants you to carefully transfer the sugary goodness to a heatproof measuring cup or something similar which is easy to pour from. I want you to drop that step. Be a rebel, fudge the system!
The main reason I want you to be a rebel today is because I did as Shauna said, and my sugary goodness started thickening and solidifying almost before I could get it over into the bowl. I had to try and scrape it out with a spatula, and it didn't really work all that well. The second reason is that sugary goodness is scaldingly hot. If you get it on your skin, it transforms into sugary awfulness and your skin gets really, really sad, and you won't have any marshmallows because you'll be in an emergency room all night.
Be a rebel, and pour that syrup straight from the saucepan into the bowl slowly and carefully. It may thicken up on you anyway; if so, use a spatula (just make sure it's heatproof).
Also, if you think doing it this way may be hard due to the design of your mixer, then don't be a rebel. We don't want to waste any corn syrup, remember?
Anyway, let's continue! You pour in the sugary goodness any way you like while the mixer is on medium speed. When your saucepan (or other vessel, if you're not a rebel today) is empty, turn the mixer up to medium-high and let it whip some shape into all that sugar for about 6-7 minutes. Meanwhile, get your vanilla bean. You want to add those delicious seeds into your mix, but first you'll have to get them out of that bean. I usually cut off the ends, then slice it down the middle so I end up with two halves. Use a small knife to scrape out the seeds - and don't throw away the bean! Put it in a jar with sugar, and you'll have real vanilla sugar. Or, if you're like me and make your own vanilla extract, put the bean into your jar of vanilla extract.
Now, when you're ready and 6-7 minutes have gone by, the marshmallow batter (I like that word, so I'm sticking with it, no pun intended) should be white and fluffy (and not climbing up your whisk, like it does if you use a hand-held mixer with two whisks, just sayin').
Add the vanilla seeds, the vanilla extract, the salt and food coloring, if you want a crazy color (or a not so crazy color), crank the mixer up to high and let it go for 1 minute.
Now, be quick. Please, be quick here. Pour the marshmallow batter into that prepared pan ASAP. If not, you'll end up with this:
|
| Sure, it looks nice, but consider the fact that it's got the sticky factor of melted mozzarella cheese and super glue combined, that it's tough like Spiderman's web and that it crept up those whisks and into my mixer, and you'll understand my frustration yesterday. |
So, yes. Pour that batter into that pan and hope that the marshmallows gods are pleased. Grease a spatula with some butter/margarine/shortening, and use it to politely nudge that batter into the corners of the pan and to smoothen out the top. Get a small sift and put in some of your powdered sugar, then sprinkle it generously over the giant marshmallow you now have sitting in a pan. Think about that. It's a giant marshmallow.
Unfortunately, you'll have to be patient today, because that giant marshmallow has to mellow out for 6 hours before you can feel free to eat it. Let it sit in a dry place, preferably not above regular room temperature (I covered my pan with a kitchen towel to be sure nothing landed on it, like cat hairs or my face).
Then use a knife to loosen the marshmallow from the pan (or a good ol' Norwegian cheese slicer works fine, too) along the edges. Flip the pan onto a piece of baking paper (or any other surface you feel is good enough for your precious marshmallow) and watch as you lift away the pan. It's beautiful.
Now, you can indulge your fantasies and just eat that giant marshmallow like it is, or you can get a pizza cutter (yes, a pizza cutter, the wheel-like thing you use to cut your pizza) and go to town on that slab of sugar. Cut it into pieces, you decide how big, and if you want you can get out more powdered sugar and dip the sticky edges in it. Pat off the excess sugar, because let's be honest: You don't need more sugar. It's enough sugary goodness in this already. Did you hear me? Put away the powdered sugar. Thank you. You know it's for the best.
Store in an airtight container for up to 1 week (in other words, if you want to make these for Christmas, you'll have to cut it close - I know I'll probably be making these two days prior). I doubt there will be anything left after a whole week has gone by, though. I made mine yesterday, and they're almost gone already, because they're that good.
|
| Yes, I made mine pink. Deal with it. |
søndag 24. november 2013
Journeycon, day 2 and 3! :D
Saturday was The Big Day - the official start of Journeycon!
We got up somewhat early, took advantage of the hotel breakfast and then got ready to go.
After picking up Marte and Bård (a friend of Marielle's) at the train station and buying something to eat and drink, we walked over to the building that houses a lot of shit - including the bus terminal and the venue for the con.
We got up somewhat early, took advantage of the hotel breakfast and then got ready to go.
After picking up Marte and Bård (a friend of Marielle's) at the train station and buying something to eat and drink, we walked over to the building that houses a lot of shit - including the bus terminal and the venue for the con.
Poster on the door, yay!
After being greeted by Eivind at the door, we got in line and Rakel checked us off her list. Rikke greeted us at another door, giving us a copy of the program and our wristbands. Hi, Rikke! (Marte and I stalked Rikke while in line:)
We got good seats. Had we been there a bit earlier, we'd have gotten better seats, but they were good nonetheless. We had a great view of the screens.
It wasn't too crowded when we arrived, I took some pics of the auditorium pretty soon after we sat down;
We walked to the other end of the building and saw a gathering crowd - and promptly jumped in there so we could get in early and get good seats. After taking pictures, of course. We also met another friend of Marte/Marielle/Bård/Rikke; the other Marte! I don't have any pictures of her, sorry. xD
Crowd!
After being greeted by Eivind at the door, we got in line and Rakel checked us off her list. Rikke greeted us at another door, giving us a copy of the program and our wristbands. Hi, Rikke! (Marte and I stalked Rikke while in line:)
We got good seats. Had we been there a bit earlier, we'd have gotten better seats, but they were good nonetheless. We had a great view of the screens.
It wasn't too crowded when we arrived, I took some pics of the auditorium pretty soon after we sat down;
 |
| Martin's friend, who took lots of pictures. I decided to take one of him as retribution. |
So, people were slowly trickling in, and the convention started behind schedule. I think the opening words started somewhere around 12:30 instead, or maybe even later - I can't remember the exact time.
John Walker from Rock Paper Shotgun had gotten the job as master of ceremonies, so he kicked us off. Rakel had some practical information, and then;
John Walker from Rock Paper Shotgun had gotten the job as master of ceremonies, so he kicked us off. Rakel had some practical information, and then;
And then; three Norwegian men rubbing their hands together.
An advanced introduction to Dreamfall Chapters. I will go through the schedule step by step in this blog post, but I won't be saying too much about what was said and shown, for obvious reasons.
They talked a bit about the game, we got to see the trailer again, and they showed us the gameplay they presented at Rezzed in June. Then Christer Sveen, the art director, got on "stage" and talked about Europolis and a little bit about his vision for it. He talked really quietly, so everybody was straining to hear him xD
They talked a bit about the game, we got to see the trailer again, and they showed us the gameplay they presented at Rezzed in June. Then Christer Sveen, the art director, got on "stage" and talked about Europolis and a little bit about his vision for it. He talked really quietly, so everybody was straining to hear him xD
After that, we had our first break, which meant people started streaming down towards Ragnar to get him to sign stuff:
Yes, this pic was taken in the second break. I was lazy.
Every break we had, people flocked around Ragnar, Dag and Martin, if not to get stuff signed, then to have a chat. People had brought their limited editions of Dreamfall, some went more old school:
I'm sorry I took your picture without asking, but that's the original and that's cool. I lost my original :(
After the first break, the schedule said "Friar's Keep: Developer Playthrough". That's the vertical slice, and I will say that it looked beautiful, the gameplay looks to be great, and we had a lot of fun watching it. I really can't wait for you all to see it as well!
Then followed another break, and we continued with The Musical Landscapes of Dreamfall Chapters. The composer for DFC was announced, we got to hear some music that will be in the game, and the composer also told us a bit about finding sounds where you wouldn't normally look for them (at least I wouldn't). Next up on the schedule:
Of course, a Q&A will yield plenty of inside jokes. I'll let you into one of them (I tweeted about it).
One of the questions was from Mikhail/Koveras, and he started off with saying that when he'd finished playing TLJ, he was sad. When he finished Dreamfall, he was depressed. Cue laughter, of course. I can't remember what exactly his question was (sorry!), but it was something about whether the writers think about what they do with the players when they write the stories. This escalated, of course, into writers being surgeons of the soul, slashing away at their fans. Ragnar decided that he'll refer to himself as a Surgeon of the Soul from now on.
There were a lot of questions, and the answers were often quite long. Eventually, John Walker had to call it, or we'd end up sitting there the rest of the day, probably! The questions were really good, though, I sat there thinking "How the hell do people come up with this? I just .. I just play the games, and that's that, and here these people have these deep, deep thoughts and questions about the games, and they're right, these are things I should be asking, too." - so kudos to the people with questions, you're awesome!
Bonus pictures from the Q&A:
After the awards ceremony, some people left, many remained, and most of them got on the dance floor (mostly because Martin made them do it). Fun was had by all, and people mingled and chatted with each other as if they'd done it forever.
Then followed another break, and we continued with The Musical Landscapes of Dreamfall Chapters. The composer for DFC was announced, we got to hear some music that will be in the game, and the composer also told us a bit about finding sounds where you wouldn't normally look for them (at least I wouldn't). Next up on the schedule:
An AA meeting.
From the left: Audun, Ragnar, Rakel, Martin, Dag, Christer, Simon and Rikke.
From the left: Audun, Ragnar, Rakel, Martin, Dag, Christer, Simon and Rikke.
Of course, a Q&A will yield plenty of inside jokes. I'll let you into one of them (I tweeted about it).
One of the questions was from Mikhail/Koveras, and he started off with saying that when he'd finished playing TLJ, he was sad. When he finished Dreamfall, he was depressed. Cue laughter, of course. I can't remember what exactly his question was (sorry!), but it was something about whether the writers think about what they do with the players when they write the stories. This escalated, of course, into writers being surgeons of the soul, slashing away at their fans. Ragnar decided that he'll refer to himself as a Surgeon of the Soul from now on.
There were a lot of questions, and the answers were often quite long. Eventually, John Walker had to call it, or we'd end up sitting there the rest of the day, probably! The questions were really good, though, I sat there thinking "How the hell do people come up with this? I just .. I just play the games, and that's that, and here these people have these deep, deep thoughts and questions about the games, and they're right, these are things I should be asking, too." - so kudos to the people with questions, you're awesome!
Bonus pictures from the Q&A:
 |
| Santa's little helpers: Eivind, Morgan, Morten and.. picture-taking guy who's a friend of Martin. |
 |
| John Walker! |
 |
| Rakel was wearing a T-shirt that I think many of you will recognize. |
Another break, and then it was time for the Norwegian Games Showcase. Unfortunately, Krillbite Studio couldn't make it to talk about Among the Sleep (something I think Ragnar was pretty sad about, he was very supportive of their Kickstarter). Blink Studios were there, as they have their offices right next to RTG, and Siggy talked about their game, SKAR: The Hammer Returns, which seems good. It's not really my type of game (a singleplayer fantasy RPG dungeon crawler, according to their website), but they're releasing it on several platforms, which is great.
Then Rock Pocket Games had a presentation, where Ivan came kinda unprepared because of a last-minute cancellation by some other employee (I think she'd gotten sick), but he still delivered. The audience ooh-ed at times, which is always a great thing! I took some pictures of the concept art he showed us, but until I know whether or not that was an exclusive thing, I'm not going to post them. Sorry! I can tell you that he talked a bit in general about Rock Pocket Games and their games, what they do and about them winning the Norwegian championships (or whatever I should call it) in Gameplay. He showed us some videos, and their games seem really, really great! The games he talked about/showed us were Oliver & Spike: Dimension Jumpers, Shiftlings, and last but not least: Gametracer, which Ragnar tweeted about during Spillexpo recently. His daughter apparently loved it, and judging by the amount of people who downloaded it (it's free!) in the next break, she's not alone! You should check it out - Gametracer is available on App Store and Google Play.
 |
| Ivan! |
After the break, it was time for the live Let's Play! of The Longest Journey. It featured Ragnar having technical difficulties ("Martin, why does it do that? Help me, it's a PC, I don't do PCs!"), Martin being the best tech support there ever was (*opens task manager, closes the process, starts game anew*) and a revelation: Ragnar Tørnquist has never played TLJ from start to finish. Never. And he hadn't played it for a while, obviously, because the audience had to tell him what to do. xD
We didn't have time to play through very much of it, but he and John Walker talked a lot about the game and "way back when", and it was really interesting, and you have to wait until the video from the convention is public to know what was said. Sorry. To lighten things up, here's a slide Ragnar made. ("I made a slide.")
We didn't have time to play through very much of it, but he and John Walker talked a lot about the game and "way back when", and it was really interesting, and you have to wait until the video from the convention is public to know what was said. Sorry. To lighten things up, here's a slide Ragnar made. ("I made a slide.")
After that, it was time for the closing statements - except for the fact that Ragnar had another slide. The Longest Journey Home. Yeah, I know, we all clapped our hands off. But basically, he didn't really say anything that hasn't been said before - they really, really want to make it because April's story between TLJ and DF needs to be told, and they definitely will make it.
Then, the closing statements and tons of applause and we went off to our hotel room with Marte and Tina to freshen up and then get something to eat before going to the afterparty at Betong. "Something to eat" ended up being subs from Subway that we just brought with us. We weren't really that hungry xD
We got there right after 7 PM, while Dag and Rakel were hanging up posters to show people where to go. Not too many others had shown up yet.
It filled up soon enough, though, and our table was the coolest in the history of cool tables.
 |
| We had John Walker at our table. Just sayin'. |
We ended up just putting several small tables together, and in the end we were a ton of people. Three whole quiz teams, actually (6 people per team)! It was a lot of fun.
Dag was the Quiz Master (he deserves capitalized letters, he's the Boss after all), and it was hard. Really hard. Our team (Marte, Marte, Brita, Roy Martin, Tina and I) didn't really bring our A game, so we thought we'd just wing it and have fun instead of aiming high. Apparently, that's the way to go, because we ended up in 5th place! The winning team was also from our table, so y'know, coolest table ever. The winners got a printed piece of concept art by Christer each, a Journeycon poster, and a piece of original concept art by Rikke, which is really, really cool. I'm not sure what exactly the 2nd, 3rd and 4th place winners got, but at least everyone walked away with printed concept art by Christer, there were more posters handed out, and some (used) crew tees with "Journeycon 2013" and the poster art on them. We won just a printed piece of concept art by Christer, but seeing as we didn't really think we'd get anything, we were ecstatic! Roy Martin was really happy about getting a Zoë picture he'd been drooling over since forever, and I chose this:
Since Christer was at the afterparty, he suddenly had a big job of signing all the concept art prints, plus limited edition boxes and mostly everything people could get their hands on xD So I have a signed piece of concept art. I love it. It's also in my backer level, so.. I'll get another one later! Yay for that, dudes.
Here are some bonus pics of people and more people and stuff 'n' things.
 |
| From the left: khh, Swedish guy I didn't catch the name of, Morgan, Morten, Marielle and Bård. |
 |
| khh, you're a ghost, according to my camera. |
 |
| The Bitch Tits tee that Tina made herself, and that Christer wanted as well. xD |
After the awards ceremony, some people left, many remained, and most of them got on the dance floor (mostly because Martin made them do it). Fun was had by all, and people mingled and chatted with each other as if they'd done it forever.
 |
| People dancing, someone had stolen Martin's beanie, and at our table; Olli and Roy Martin. |
Also, you know what? I'm a sneaky fuck. I wanted original Rikke art as well. I mentioned to Tina that I planned on asking her, which Tina then did for me the next time she saw Rikke xD The result:
This was drawn in like 3-5 minutes, on the back of the schedule I'd brought with me for this exact purpose. I just told Rikke to draw whatever she felt like, and I got this, and I love it, and I thanked her probably ten times. Thanks, Rikke! :3
Somehow, the clock suddenly had sped up and turned 2:30 AM, and then all of a sudden the staff was booting us out and the party was over. Well, not for those who chose to go to the nachspiel with twins Eivind and Asbjørn, but Marielle and I were kinda tired and decided we'd just go back to the hotel. So we said our goodbyes, hugged Martin, Dag and Ragnar, hugged other people, patted Martin on the head just to be sure we'd said goodbye, and then started walking. And walking. And walking. And you know how it is when you've been drinking alcohol, you really need to pee. We were almost dying by the time we finally reached our hotel, somewhere around 4 AM. We were also seriously tired, and after me discovering a tiny amount of Pepsi Max I'd left in the room's minibar earlier that day (celebration!) we went to bed.
Day 3:
Today we got up kinda early but not really at 9:40 AM, freshened up a bit and went down to eat another delicious hotel breakfast (dat bacon!). I wanted to join the cannonstroking excursion at 11 AM, so we hurried up, packed our stuff and got ready. Marielle decided to just go home, and I walked off alone to get to Akershus fortress, where the cannonstroking was born. I had to call Tina to get some directions, and after a lot of confusion I finally found Tina xD
Confession: I didn't get any pics of me stroking a cannon. I'm sorry. But I did snap a picture of the cannons.
 |
| Stroke the cannon, stroke the cannon. |
I don't know what happened to the one in the back, but just look at the one in the front, it's so shiny and nice. I bet it gets stroked on a regular basis.
We hung out for a little bit (Tina, Morgan, Guran and unnamed guy from New York - I'm sorry, I suck at names D:), then Guran left, and after a while so did the rest of us. We left the guy from NY at the train station, I joined Tina and Morgan at Burger King to watch them eat while I waited for my bus, and then I sadly had to go home, because all good things come to an end.
Oh, you know that poster in the first pic of this post? I stole adopted it on my way to the bus. Mine! :D
I'm super excited about this weekend, I've had tons of fun, and I seriously can't wait for the next meetup in Oslo - or next year's Journeycon! I'm pretty sure Journeycon 2014 will be legendary, and I'll see you all there.
Thank you, thank you, thank you, new friends, acquaintances, fellow fans and backers, and of course Red Thread Games for making this weekend happen. It was really great, and I'm going to live on these memories for a long time. Tomorrow I'm looking for frames for my new artwork.
lørdag 23. november 2013
Journeycon, day 1! :D
Okay! So, I said I would be blogging about Journeycon. To be honest, when we (Marielle/cowbell and I) got home from the meetup at Babylon last night, we were both pretty beat and ended up just watching TV for a little while before going to bed. So instead of blogging then, I'm doing it now!
I arrived in Oslo at 2 PM yesterday, checked into the hotel and sat down in my room to relax a bit after the bus trip and take a picture of the view from the room.
An hour later, I went to meet Tina at Peppes (chain of pizza restaurants). We ate awesome pizza, then Marielle and Nadia/nakri joined us. Nadia is too busy to attend Journeycon, so she just wanted to say hi. Hi!
After stopping by the hotel room with Marielle's stuff and taking another pic of the view (it was dark, I had to!), we wandered off to Bar Babylon and sat down. We were the first ones there, but our first attendee joined us just moments later, and after that people just started flowing in. I'm sorry I can't remember all the names, I'm terrible with names, you're officially warned! xD But the ones I do remember the names of will be mentioned! First a pic of the wall decor at Babylon, because it's pretty cool.
Okay, so people started showing up, and I definitely had no idea who most of them were, to be honest, haha. And yes, in the very beginning it was pretty awkward, but then people started talking and laughing and having a good time, and I think it's awesome that the thing that brought this crowd together is a series of video games. It's so cool!
Unfortunately, I'm crap at remembering to take pictures. Seriously. My camera was on the table most of the evening, but I forgot to take pics after a while (because hey, I was busy talking and listening to all the conversations!). So these following pictures are thanks to Marielle, who decided to borrow my camera to test it out with the "low light" setting. This was pretty early, so not many people had shown up yet:
I arrived in Oslo at 2 PM yesterday, checked into the hotel and sat down in my room to relax a bit after the bus trip and take a picture of the view from the room.
An hour later, I went to meet Tina at Peppes (chain of pizza restaurants). We ate awesome pizza, then Marielle and Nadia/nakri joined us. Nadia is too busy to attend Journeycon, so she just wanted to say hi. Hi!
After stopping by the hotel room with Marielle's stuff and taking another pic of the view (it was dark, I had to!), we wandered off to Bar Babylon and sat down. We were the first ones there, but our first attendee joined us just moments later, and after that people just started flowing in. I'm sorry I can't remember all the names, I'm terrible with names, you're officially warned! xD But the ones I do remember the names of will be mentioned! First a pic of the wall decor at Babylon, because it's pretty cool.
Okay, so people started showing up, and I definitely had no idea who most of them were, to be honest, haha. And yes, in the very beginning it was pretty awkward, but then people started talking and laughing and having a good time, and I think it's awesome that the thing that brought this crowd together is a series of video games. It's so cool!
Unfortunately, I'm crap at remembering to take pictures. Seriously. My camera was on the table most of the evening, but I forgot to take pics after a while (because hey, I was busy talking and listening to all the conversations!). So these following pictures are thanks to Marielle, who decided to borrow my camera to test it out with the "low light" setting. This was pretty early, so not many people had shown up yet:
This is me, looking like a retard because I'm seriously NOT photogenic in any way.
British people to the left (sorry, didn't catch your names!), and then a girl I think introduced herself as Ingrid.
The face to the right is Brita (I'm pretty sure, at least), and the arm.. I don't know xD
The face to the right is Brita (I'm pretty sure, at least), and the arm.. I don't know xD
Brita in the back, then a Swedish guy I didn't catch the name of, and .. another guy I don't remember the name of. Sorry!
Tina with her (very soft sweater) back to the camera, Olli and a British guy from Moscow whose name I (surprise!) didn't catch.
This is just a few of the MANY people who decided to show up, I can get more pics later I guess. Anyway, after a while we had filled all the chairs around these three tables, and then Dag showed up with a couple of friends. They ended up sitting at another table though, but Dag came to say hi and took a picture of us, which he tweeted. Other RTG people who showed up: Rikke the Artist, Morgan the No-longer-an-Art-Intern, Morten the Intern, Eivind the Animator, Quintin the.. Programmer? Aw shucks, let's not pretend my memory works. Later on, Martin showed up as well. Yay to you all! :D
Sorry that I don't remember the names of the fans who joined us, I truly am bad with names (especially when a few beers are involved).. but you're welcome to leave your names here if you read this!
As the night went on, there were so many of us that some had to stand - no chairs left! I really had a good time, and I think that most of the people who showed up did. Thanks, guys! :D
As the night went on, there were so many of us that some had to stand - no chairs left! I really had a good time, and I think that most of the people who showed up did. Thanks, guys! :D
Marielle and I decided to go home kinda early, I think it was around 10:30 PM, because we were kinda tired and wanted to get a good night's sleep so we could party all night long tonight instead. We wandered home, stopped by Burger King for cheap, dry burgers (don't know if they were worth the money, to be honest :s) and then we're back to the start of this blog post.
I've been writing this while Marielle's been getting ready, and now it's my turn. Breakfast time!
And in just two hours and fifteen minutes, the doors will open and THE CON WILL BE ON! :D
onsdag 7. august 2013
Byen i mitt hjerte..
..er Barcelona. Det er vel ingen hemmelighet for de som kjenner meg - jeg har tross alt mast om min kjærlighet for den spanske byen i mange, mange år nå.
Dette kommer til å bli en enormt lang bloggpost, der jeg forklarer hvordan jeg endte opp med å forelske meg i en by, og mine personlige tips om hva som må oppleves i Barcelona. Noen hotellforslag skal du også få. Er du klar?
Sagaen om Silje og Barcelona startet våren 2004, da VK1-klassene til Tegning, form og farge og Media og kommunikasjon (wow, det ble mange og-er) dro på studietur dit. Utvalgte severdigheter klassen min fikk med seg var blant annet Sagrada Familia, en Dalí-utstilling (der jeg og Stine brukte så lang tid at resten av klassen lå rett ut ved utgangen og ventet på oss da vi omsider sa oss ferdige), bykatedralen og Las Ramblas.
Vi rakk egentlig å se en god del på de dagene vi var der (tror det var 5 dager), og det ga mersmak. Mye mersmak. Jeg ville tilbake. Det var etter denne turen at jeg ble kjent med Irene, som gikk i media-klassen, og vi endte opp med å bli bestevenninner. Økonomien gjorde dessverre at det tok 6 1/2 år før neste besøk, da Irene og jeg feiret 24-årsdagen hennes ved å tilbringe en uke på et femstjerners hotell høsten 2010.
Vi fikk med oss litt den uka også; Sagrada Familia, en protest i forbindelse med pavens forestående besøk, vitenskapsmuseet CosmoCaixa, Barcelona Zoo, akvariet og Parc Güell, for å nevne noe. I tillegg vandret vi rundt i gatene rundt Las Ramblas, og jeg innså hvor fabelaktig en aktivitet det er. Vi storkoste oss, og det eneste som manglet var egentlig mer tid.
Dette kommer til å bli en enormt lang bloggpost, der jeg forklarer hvordan jeg endte opp med å forelske meg i en by, og mine personlige tips om hva som må oppleves i Barcelona. Noen hotellforslag skal du også få. Er du klar?
Sagaen om Silje og Barcelona startet våren 2004, da VK1-klassene til Tegning, form og farge og Media og kommunikasjon (wow, det ble mange og-er) dro på studietur dit. Utvalgte severdigheter klassen min fikk med seg var blant annet Sagrada Familia, en Dalí-utstilling (der jeg og Stine brukte så lang tid at resten av klassen lå rett ut ved utgangen og ventet på oss da vi omsider sa oss ferdige), bykatedralen og Las Ramblas.
Meg og Stine utenfor Poble Espanyol.
Vi rakk egentlig å se en god del på de dagene vi var der (tror det var 5 dager), og det ga mersmak. Mye mersmak. Jeg ville tilbake. Det var etter denne turen at jeg ble kjent med Irene, som gikk i media-klassen, og vi endte opp med å bli bestevenninner. Økonomien gjorde dessverre at det tok 6 1/2 år før neste besøk, da Irene og jeg feiret 24-årsdagen hennes ved å tilbringe en uke på et femstjerners hotell høsten 2010.
Vi fikk med oss litt den uka også; Sagrada Familia, en protest i forbindelse med pavens forestående besøk, vitenskapsmuseet CosmoCaixa, Barcelona Zoo, akvariet og Parc Güell, for å nevne noe. I tillegg vandret vi rundt i gatene rundt Las Ramblas, og jeg innså hvor fabelaktig en aktivitet det er. Vi storkoste oss, og det eneste som manglet var egentlig mer tid.
Meg og Irene på Bus Turístic, fordi vi er nydelige.
Barcelona Zoo er svær. Med over 7000 dyr er det mye å se, og man må belage seg på å bruke en god del av dagen på å rusle rundt. Det er vel verdt pengene, spesielt med tanke på at delfinshowet er gratis - alt man trenger å gjøre er å dukke opp i tide (showet kjøres tre eller fire ganger om dagen) og finne seg et sted å sitte. Showet foregår på spansk/katalansk, men det er uansett kjempeartig å få med seg! Parken rommer alt fra firfisler til elefanter, og kameraet får virkelig kjørt seg. I fjor gikk jeg tom for batteri på kameraet, i år var det mammas tur (jeg tror kanskje jeg skal kjøpe et ekstra batteri til neste gang). Da vi sa oss ferdige ruslet vi opp gjennom byparken og under Arc de Triomf, tok metroen til Plaça Catalunya og stakk innom underetasjen til El Corte Inglés - supermarkedet. Middagen den dagen ble croquetas (fritert potetmos, gjerne med noe kjøtt inni) og empañadas (som små piroger) fra ferskvaredisken, inntatt i hotellsenga, og det smakte fantastisk.
Når man er forelska, vil man gjerne være med den man er forelska i. Når det er en by i Spania, så man gjør det beste ut av situasjonen og lengter tilbake helt til man har penger, ferie og reisefølge. Da kan man endelig dra tilbake og oppleve alle de tingene som gjør at man elsker en by.
Jeg vil bare ta en liten pause her og påpeke at jeg ikke er en av de personene som blir forelska-forelska i gjenstander og sånt, det er ingen merkelig fetish på gang eller noe, og jeg har ingen planer om å ta med meg en bit av Barcelona hjem for å kjærtegne den mens jeg hvisker romantiske fraser til den. La oss fortsette.
I fjor, juni 2012, fikk jeg igjen sjansen til å dra tilbake. Denne gangen var det søskenbarnet mitt og venninna mi, Ida, som ga etter og sa ja til en Barcelona-tur. Ida er ikke glad i museumsvandring, katedraler og sånne ting. Turen vår gikk derfor mest ut på å vandre mye rundt i gatene rundt Las Ramblas, oppdage butikker, isbarer, besøke Barcelona Zoo og akvariet, og å småshoppe.
Jeg hadde ikke noe bilde av Ida og meg, men dette utstillingsvinduet kan jo representere oss.
Nå, i mange år har mamma måttet høre på maset mitt om Barcelona. Det ble verre etter Irene og jeg var der i 2010, og jeg har bare fortsatt å mase på henne om at hun er nødt til å oppleve byen minst én gang i livet. Hun har sagt "jada" opptil flere ganger, men det har likevel aldri blitt noe av.. før i år. Året jeg fylte 27, som er det magiske tallet mitt, og jeg var fast bestemt på at en slik anledning måtte feires i byen min. Ingen vei utenom. Problemet var at ingen kunne eller hadde råd til å være med. Da jeg fortalte mamma om dette, fant hun ut at det egentlig passet ganske bra for henne på de datoene jeg hadde sett meg ut (16.-24. juni - bursdagen min er 23. juni), og så fort hun hadde fått ordnet det med jobben bestilte vi tur.
Er det én ting jeg har gledet meg stort til i år, så er det den turen. Tenk å endelig få mamma til å oppleve Barcelona - og ikke bare det, men jeg fikk lov til å være vitne til det! Å vise henne rundt i byen og åpne øynene hennes for nøyaktig hvorfor jeg har mast i alle disse årene. Turen skuffet ikke.
For å kunne vise mamma best mulig på de 9 dagene vi hadde til rådighet hva Barcelona har å by på, hadde jeg et tettpakka program, og jeg anser det som et godt program for de som ikke har vært der før. Derfor deler jeg det her, som mitt tips til deg. Eller dere. Du vet.
Vi fikk sett veldig mye - men fremdeles var det også mye vi ikke så. Barcelona kan ikke oppleves på én tur, med mindre den turen er veldig, veldig lang. Likevel, her er programmet vårt (kjekt å ha en mor som insisterer på å skrive en reisedagbok, for ellers hadde jeg ikke husket hva vi gjorde de ulike dagene):
Dag 1:
Dag 1:
Vi dro tidlig for å få mest mulig ut av dagen, og ankom hotellet (Hotel Derby) rundt 11:30. Etter å ha slått oss til rette på rommet og slappet av litt, vandret vi rundt i nabolaget for å se hva det hadde å by på. Vi fant en restaurant (Ginos, som ble vår go-to-restaurant for god, rimelig mat nær hotellet) og spiste middag. Slitne etter en lang natt med reise og lite søvn tok vi tidlig kvelden for å være mest mulig opplagt neste dag.
Dag 2:
Hotellfrokost. Det gjorde vi ikke igjen, enkelt og greit fordi prisen var for høy i forhold til hva vi fikk. Pluss at frukten smakte som om den hadde begynt å gjære. Not cool. (Reint bortsett fra det var hotellet verdt pengene!) I lobbyen kjøpte vi 2-dagersbilletter til Bus Turístic, som har to stopp fem minutters gange fra hotellet, og så hoppet vi på den blå ruten. Etter å ha tatt den runden, hoppet vi over på den røde ruten og tok den nesten hele veien rundt. Vi hoppet av i Barri Gòtic og ruslet derfra mot Las Ramblas gjennom trange bakgater på jakt etter et greit spisested. En turist-tapasrestaurant med et godt tilbud vant, og sammen med mange andre nordmenn og en relativt sur servitør spiste vi en god lunsj. På vei tilbake til Barri Gòtic fant vi en smågodtbutikk ved navn Wonkandy (see what they did thar?) som.. fikk litt penger av oss. Vi tok bussen tilbake til "vår" holdeplass, slappet av litt på hotellet, og fant oss en annen restaurant ikke langt fra hotellet - L'Arrosseria Xàtiva. Som navnet tilsier er spesialiteten deres risretter, så vi spiste veldig god paella til en grei pris.
Dag 3:
Vi tok turistbussen til Parc Güell og vandret litt rundt både i området rett innenfor porten, oppå "terrassen" med den eviglange benken, og i selve hagene. Etter å ha ruslet ned fra parken igjen innså vi at køen for å komme på bussen også var eviglang, så jeg kikket litt på kartet og fant ut at det var en metrostasjon (Lesseps) ikke så langt unna. Vi kjøpte et T10-kort på deling (klippekort med 10 klipp, koster rundt 9,80€ - veldig prisbesparende!) og tok metroen til Plaça Catalunya, hvor vi hoppet på turistbussen igjen. Derfra gikk turen til Montjuïc og det olympiske anlegget, som er enormt.
Stadion - plassen foran stadion - inni stadion (og en bitteliten traktor illustrerer hvor stort det egentlig er)
Vi ruslet gjennom noen hager like ved for å finne en restaurant som Tripadvisor kunne anbefale - La Font del Gat. Den hadde sikkert vært kjempefin om den faktisk hadde servert mat mens vi var der (vi kom litt sent på ettermiddagen, og kjøkkenet hadde stengt mellom lunsj- og middagsserveringene). Hagene rundt var nydelige, og restauranten i seg selv så veldig søt og rustikk ut, men mat fikk vi ikke. Etter å ha drukket opp det eneste de serverte ruslet vi opp til Jardí Botànic, som virkelig er verdt et besøk. Vi var dog sultne, været ble gråere og kjøligere, og bonsaitre-utstillinga vi ville se var kun åpen i helgene. Vi hoppet på bussen igjen, og ble stående i trafikken i nærheten av Casa Batlló på grunn av en protest (katalanerne er veldig glade i å protestere), så vi måtte gå resten av veien til Plaça Catalunya. Vel fremme hadde vi veldig lyst til å spise på Hard Rock, men etter å ha fått beskjed om at det var 1 time og 10 minutter å vente på bord hoppet vi heller på siste turistbussen tilbake mot hotellet og spiste på Ginos.
Dag 4:
Barcelona Zoo! Vel, og byparken. Vi tok metroen fra Hospital Clínic, som ligger ca. 10 minutters gange fra hotellet, til Jaume I, ca. 5 minutters gange fra byparken. Vi ruslet rundt i Parc de la Ciutadella og tok bilde av den enorme Cascada-fontenen, før vi ruslet ned til dyreparken.
Enorm.
Barcelona Zoo er svær. Med over 7000 dyr er det mye å se, og man må belage seg på å bruke en god del av dagen på å rusle rundt. Det er vel verdt pengene, spesielt med tanke på at delfinshowet er gratis - alt man trenger å gjøre er å dukke opp i tide (showet kjøres tre eller fire ganger om dagen) og finne seg et sted å sitte. Showet foregår på spansk/katalansk, men det er uansett kjempeartig å få med seg! Parken rommer alt fra firfisler til elefanter, og kameraet får virkelig kjørt seg. I fjor gikk jeg tom for batteri på kameraet, i år var det mammas tur (jeg tror kanskje jeg skal kjøpe et ekstra batteri til neste gang). Da vi sa oss ferdige ruslet vi opp gjennom byparken og under Arc de Triomf, tok metroen til Plaça Catalunya og stakk innom underetasjen til El Corte Inglés - supermarkedet. Middagen den dagen ble croquetas (fritert potetmos, gjerne med noe kjøtt inni) og empañadas (som små piroger) fra ferskvaredisken, inntatt i hotellsenga, og det smakte fantastisk.
Dag 5:
Denne dagen satt vi av til Las Ramblas og lignende. Vi tok metroen til Plaça Catalunya og ruslet nedover til La Boqueria, der vi tok masse bilder av alt markedet har å by på - døde dyr, frukt, nøtter, godteri, smoothies, sjømat.. you name it! Vi fikk til og med gratis smaksprøver på nøtter. Nam.
Så ruslet vi videre ned og tok inn alt Las Ramblas har å by på, fra blomstermarked og souvenirstander til levende statuer og karikaturtegnere. Videre gikk vi over gangbroen mot handlesenteret og restaurantbygget Maremàgnum, med en sittepause på en benk på broen, der vi bare slappet av i sola og så på vannet i havna. Vel fremme på senteret kikket vi oss litt rundt før vi slo oss ned på terrassen med utsikt over broen og havna og spiste en lunsj bestående av tomatbrød (pan amb tomaquet) og pommes frites. Mens vi spiste så vi på alle gateselgerne som holder til på og ved broen, der de selger falske vesker, solbriller, headsets og lignende. Oppover ruslet vi via alle bakgatene ved siden av Las Ramblas, før vi endte opp på Hard Rock for en bedre middag (endelig!). Stappmette kom vi oss tilbake på hotellet, der vi bare kollapset på sengene og ble der.
Dag 6:
Mesteparten av dagen tilbragte vi i Barri Gòtic: vi begynte med et besøk i bykatedralen Catedral de la Santa Creu i Santa Eulàlia, en nydelig gotisk katedral som er verdt et besøk. Kommer man til rett tid (08:00-12:45 og 17:15-19:30 man-lør, 08:00-13:45 og 17:15-19:30 på søndager og helligdager) er det til og med gratis å komme inn - bare husk at kvinner skal være påkledd (skuldrene tildekket, og skjørt/shorts ned til knærne), det står en mann ved inngangen og passer på at reglene følges. Er du ikke riktig antrukket, blir du vist bort. Inne i katedralen er det mange fine detaljer å få med seg, men det mange glemmer eller ikke vet om er korsgangen (cloister på engelsk). Her finner man en hage komplett med fontene, gullfiskdam, gjess og appelsintrær. Korsgangen er åpen 08:30-12:30 og 17:15-19:00 man-lør, og 08:30-13:00 og 17:15-19:00 søndager og helligdager. Absolutt verdt et besøk!Videre ruslet vi til Museu d'Història de la Ciutat (byhistoriemuseet), der man får reise tilbake i tid til år 12 f.Kr. - under dagens Barcelona finnes nemlig et stort område med romerske ruiner fra byen Barcino. Man får en audio guide som forteller deg om byens opprinnelse, historie og lignende, og de har utstilt alt fra mynter til veggmalerier. Etter å ha vært reisende i tid (men ikke i rom) var vi sultne, og lunsjen bestod av pintxos (baskiske tapas, hovedsakelig servert på brød med en pinne gjennom, og man betaler for antall pinner) på Bilbao-Berria like ved katedralen. Deilig mat, greie priser, og stort utvalg av mat.
Vi trasket litt mer rundt i bakgatene før vi dro tilbake til hotellet. Middagen ble nok en gang på Ginos, mens desserten ble en frappuccino fra Starbucks. Bra avslutning på dagen!
Vi trasket litt mer rundt i bakgatene før vi dro tilbake til hotellet. Middagen ble nok en gang på Ginos, mens desserten ble en frappuccino fra Starbucks. Bra avslutning på dagen!
Dag 7:
CosmoCaixa. Vitenskapsmuseet. Jeg anser det som en bortgjemt perle, fordi det ligger litt utenfor allfarvei - for å komme dit må du enten ta turistbussen (blå rute til Tramvia Blau/Tibidabo) eller metroen (FCG-toget, linje 7) til Av. Tibidabo, og deretter gå et stykke oppover (det går også busser, men jeg har ikke rotet meg borti dem ennå og vet derfor ikke hvilken linje man skal ta). Perle? Ikke nok med at de har en fast utstilling bestående av for eksempel historien om mennesker i steinalderen, fossiler, ulike apparater som demonstrerer ulike prinsipper (hvordan vann graver i stein, hvordan luft gjør ditt og datt, vanntrykk, etc.), faktiske hjerner fra ulike dyr og mye, mye mer. Neida. Og ikke nok med at de også har ulike sesongutstillinger (da Irene og jeg var der i 2010 var utstillingen om illusjoner, lys, lyd og lignende, om jeg ikke husker helt feil, mens i år fikk vi se på livet under mikroskopet). Nope. I tillegg til dette (og mye mer, som et planetarium) har de en faktisk amazonsk regnskog komplett med noen dyr og masse, masse fisk i et ganske svært akvarium. Inngangsbilletten? Koster 2 euro (mer om du vil innom planetariumet). TO EURO. Det er magisk.
CosmoCaixa. Vitenskapsmuseet. Jeg anser det som en bortgjemt perle, fordi det ligger litt utenfor allfarvei - for å komme dit må du enten ta turistbussen (blå rute til Tramvia Blau/Tibidabo) eller metroen (FCG-toget, linje 7) til Av. Tibidabo, og deretter gå et stykke oppover (det går også busser, men jeg har ikke rotet meg borti dem ennå og vet derfor ikke hvilken linje man skal ta). Perle? Ikke nok med at de har en fast utstilling bestående av for eksempel historien om mennesker i steinalderen, fossiler, ulike apparater som demonstrerer ulike prinsipper (hvordan vann graver i stein, hvordan luft gjør ditt og datt, vanntrykk, etc.), faktiske hjerner fra ulike dyr og mye, mye mer. Neida. Og ikke nok med at de også har ulike sesongutstillinger (da Irene og jeg var der i 2010 var utstillingen om illusjoner, lys, lyd og lignende, om jeg ikke husker helt feil, mens i år fikk vi se på livet under mikroskopet). Nope. I tillegg til dette (og mye mer, som et planetarium) har de en faktisk amazonsk regnskog komplett med noen dyr og masse, masse fisk i et ganske svært akvarium. Inngangsbilletten? Koster 2 euro (mer om du vil innom planetariumet). TO EURO. Det er magisk.
Magisk.
Etter en rask lunsj på kaféen ruslet vi videre oppover Tibidabo-fjellet til vi kom til Funicular-stasjonen (man kan også ta Tramvia Blau-trikken fra Av. Tibidabo helt opp til stasjonen). Vi tok Funicular opp til toppen (igjen går det også busser opp), der det ligger en fornøyelsespark - men også en kirke, Temple Expiatori del Sagrat Cor. Det er så verdt et besøk, for i tillegg til at kirken er ganske så vakker, tar garantert utsikten pusten fra deg.
Etter å ha vandret rundt der oppe en stund, kom vi oss omsider ned igjen også, og middagen den dagen ble pasta på La Tagliatella. God mat, enorm meny, men behjelpelige servitører og greie priser.
Dag 8:
Bursdagen min! Jeg hadde spart det beste til sist for mamma: Sagrada Familia. Det var den éne tingen hun hadde gledet seg aller mest til å se - og vi hadde jo kjørt forbi med turistbussen to ganger, noe som er nok til å ta pusten fra de fleste, men innvendig er man på et helt annet plan. Og vi skulle inn. Siden Ida ikke ville i fjor, var det nesten tre år siden sist jeg hadde fått sett innsiden, og de hadde virkelig fått gjort mye på den tiden. Så fort vi kom innenfor døra hadde jeg tårer i øynene. Jeg finnes ikke det spor kristen, det er ikke det, men arkitekturen og belysningen er rett og slett så slående vakker at man er hjelpesløs fra det øyeblikket man setter fot innenfor. Vi gikk rundt som i transe og knipset bilder og bare så oss rundt. (Mamma har uttalt i etterkant at hun antagelig aldri kommer til å oppleve noe som gjør så sterkt inntrykk noensinne igjen, og det er forståelig. Det er så sterkt.)
Bursdagen min! Jeg hadde spart det beste til sist for mamma: Sagrada Familia. Det var den éne tingen hun hadde gledet seg aller mest til å se - og vi hadde jo kjørt forbi med turistbussen to ganger, noe som er nok til å ta pusten fra de fleste, men innvendig er man på et helt annet plan. Og vi skulle inn. Siden Ida ikke ville i fjor, var det nesten tre år siden sist jeg hadde fått sett innsiden, og de hadde virkelig fått gjort mye på den tiden. Så fort vi kom innenfor døra hadde jeg tårer i øynene. Jeg finnes ikke det spor kristen, det er ikke det, men arkitekturen og belysningen er rett og slett så slående vakker at man er hjelpesløs fra det øyeblikket man setter fot innenfor. Vi gikk rundt som i transe og knipset bilder og bare så oss rundt. (Mamma har uttalt i etterkant at hun antagelig aldri kommer til å oppleve noe som gjør så sterkt inntrykk noensinne igjen, og det er forståelig. Det er så sterkt.)
Etter en god stund så vi oss ferdige, spiste en bedre lunsj på Subway (hei, de har faktisk veldig god mat!), og kom oss tilbake til hotellet. Føttene var slitne etter mange dager med masse gåing, og vi fortjente å slappe av litt. Bursdagsmiddagen min spiste vi på Hard Rock, dessert og alt (naaam), og etterpå ruslet vi bare rundt i byen. Vi endte opp i en bakgate (igjen), og plutselig fant mamma et FISH SPA. Da hadde plutselig hun litt bursdag også, for det hadde hun hatt lyst til å prøve i evigheter. De var åpne, til tross for at det var en søndag, og hun rakk akkurat å få en halvtimes behandling før de stengte. Snakk om flaks!
Det var ikke så mye annet åpen på en søndag, dessverre, så vi dro tilbake til hotellet igjen etter å ha kikket oss litt mer rundt. Der ble vi liggende og høre på fyrverkeriet. Kvelden før 24. juni feirer nemlig spanjolene Sankthans med stor iver - kinaputter, stjerneskudd og raketter fyres opp i gatene, og på stranden samles de rundt bål og med mer fyrverkeri seint på kvelden. Dessverre var været ustabilt den dagen, det hadde regnet en del, og det blåste og var kjølig, så vi bestemte oss for å ikke ta sjansen. Resten av kvelden slappet vi bare av på rommet.
Det var ikke så mye annet åpen på en søndag, dessverre, så vi dro tilbake til hotellet igjen etter å ha kikket oss litt mer rundt. Der ble vi liggende og høre på fyrverkeriet. Kvelden før 24. juni feirer nemlig spanjolene Sankthans med stor iver - kinaputter, stjerneskudd og raketter fyres opp i gatene, og på stranden samles de rundt bål og med mer fyrverkeri seint på kvelden. Dessverre var været ustabilt den dagen, det hadde regnet en del, og det blåste og var kjølig, så vi bestemte oss for å ikke ta sjansen. Resten av kvelden slappet vi bare av på rommet.
Dag 9:
Den 24. juni er en offentlig helligdag i Spania, og de fleste butikker er derfor stengt. Vi sjekket ut av hotellet og lot bagasjen stå igjen der mens vi brukte den siste dagen på å suge til oss en siste rusletur før vi måtte dra hjem. Vi endte opp foran bykatedralen igjen, spiste lunsj på Bilbao-Berria, så en tradisjonell dans komplett med musikk på plassen utenfor katedralen, og så ruslet vi tilbake til Plaça Catalunya. Der ble vi sittende ved fontenene og bare kikke på alle menneskene ganske lenge, bare iakttok folkelivet og alle de rare personene som tilfeldigvis befant seg der samtidig som oss. Til slutt var tiden inne for å komme seg tilbake til hotellet, hente koffertene og komme seg til flyplassen. Mamma var overbevist; hun skal tilbake en vakker dag. Mission accomplished.
Den 24. juni er en offentlig helligdag i Spania, og de fleste butikker er derfor stengt. Vi sjekket ut av hotellet og lot bagasjen stå igjen der mens vi brukte den siste dagen på å suge til oss en siste rusletur før vi måtte dra hjem. Vi endte opp foran bykatedralen igjen, spiste lunsj på Bilbao-Berria, så en tradisjonell dans komplett med musikk på plassen utenfor katedralen, og så ruslet vi tilbake til Plaça Catalunya. Der ble vi sittende ved fontenene og bare kikke på alle menneskene ganske lenge, bare iakttok folkelivet og alle de rare personene som tilfeldigvis befant seg der samtidig som oss. Til slutt var tiden inne for å komme seg tilbake til hotellet, hente koffertene og komme seg til flyplassen. Mamma var overbevist; hun skal tilbake en vakker dag. Mission accomplished.
Blinkskudd!
Nå, tingene vi gjerne skulle ha sett, men nedprioriterte eller ikke rakk å skvise inn:
- Font màgica - den magiske fontenen med lyd- og lysshow.
- Font màgica - den magiske fontenen med lyd- og lysshow.
- MNAC - Catalonias nasjonale kunstmuseum, med en enorm samling romansk kunst (og annen kunst).
- Montjuïc-festningen - et stykke historie som kan være interessant å oppleve.
- Voksmuseet - visstnok er både museet og baren så tacky at det bare må sees.
- Museu Marítim - det maritime museet har bl.a. svære skip utstilt.
- Museu Frederic Marès - skulptøren hadde en gigantisk samling av ALT, og det er stilt ut her.
- Cementiri de Montjuïc - om enn noe morbid, er visst kirkegården et vakkert sted å rusle rundt på.
- Santa Maria del Mar - nok en gotisk kirke som kan være verdt et besøk.
- Torre Agbar - må være veldig flott å se på om kvelden! Ikke åpent for turister.
I tillegg kan Barcelona tilby strandliv med sju forskjellige strender på til sammen 4,5 km, fotball (Camp Nou er Europas største fotballstadion), shopping (Passeig de Gràcia har alle de store motehusene på rekke og rad, ellers finner du alle de "vanlige" butikkene overalt i byen i tillegg til små, sære sjapper - eller en av mine favoritter, Art Montfalcon) og massevis av andre store og små museer av alle slag. Det eneste jeg har opplevd at ikke er verdt besøket så langt, er L'Aquarium - med mindre du har med barn eller er spesielt opptatt av fisk, dra heller i dyreparken.
Hoteller!
Jeg vil bare uttale meg om de hotellene jeg har bodd på. Da vi var på studietur bodde vi på et greit hostell i nærheten av operaen (langs Las Ramblas), men jeg husker ikke hva det heter, dessverre. I 2010 bodde Irene og jeg på Meliã Sarrià - og vi var kjempefornøyde. Det er femstjerners, det ligger litt utenfor sentrum, men det er bare ti minutter å gå til metroen og fem minutter til turistbussen. I tillegg er det vanlige busstopp i nærheten. Det koster lite i forhold til hva man får for pengene, og hvis man får et rom i de øvre etasjene kan man få knallutsikt over byen.
I fjor bodde Ida og jeg på Eurostars Mitre - et trestjerners hotell som føltes som et firestjerners. Det lå også unna sentrum, men det var bare to minutter å gå til metroen, som tok kanskje fem-sju minutter til Plaça Catalunya. Vi var kjempefornøyde.
I år bodde mamma og jeg som sagt på Hotel Derby - det er firestjerners, men tidvis føltes det litt mer som et trestjerners. Hotellfrokosten på Eurostars var bedre, men rommet var større på Derby. Likevel var det vel verdt pengene, men neste gang bor jeg heller på Meliã, som ligger nesten rett over veien for Derby.
I fjor bodde Ida og jeg på Eurostars Mitre - et trestjerners hotell som føltes som et firestjerners. Det lå også unna sentrum, men det var bare to minutter å gå til metroen, som tok kanskje fem-sju minutter til Plaça Catalunya. Vi var kjempefornøyde.
I år bodde mamma og jeg som sagt på Hotel Derby - det er firestjerners, men tidvis føltes det litt mer som et trestjerners. Hotellfrokosten på Eurostars var bedre, men rommet var større på Derby. Likevel var det vel verdt pengene, men neste gang bor jeg heller på Meliã, som ligger nesten rett over veien for Derby.
Så hva er grunnen til at jeg elsker Barcelona så høyt? Tja, si det. Det kan være varmen en nordmann alltid søker og som Spania kan by på. Det kan være følelsen av byen, det kan være arkitekturen som er så grunnleggende annerledes enn hjemme, eller det kan være alle de forskjellige tingene byen kan tilby. Kunst, kultur, arkitektur, sol, strand, sport, shopping.. vil du ha det, kan du få det i Barcelona. Å sette fingeren på kun én ting blir vanskelig. For min del er det nok en kombinasjon av alle disse tingene, og det at man alltid oppdager noe nytt for hvert besøk. En bakgate man ikke har vært i, en merkelig butikk, en spesiell restaurant eller isbar. Street art. En gatemusikant som virkelig kan sakene sine. En spontan danseoppvisning på en av byens mange plasser. Et loppemarked. Byen slutter aldri å gi.
Alt i alt, Barcelona er så absolutt en by man simpelthen er nødt til å oppleve minst én gang i livet. Jeg har overbevist mamma. Kanskje jeg har klart å overbevise deg også?
Abonner på:
Innlegg (Atom)