lørdag 22. desember 2012

Drit og f..., det er snart jul..

..noe som betyr at jeg burde rydde rommet. Det burde jeg forsåvidt gjøre uavhengig av hvorvidt det er en høytid eller ikke, spesielt siden det ser ut som narkopolitiet har vært og ransaket det. Jeg har bare ikke lyst!

Så jeg sitter her, da, og glaner tomt ut i lufta fordi jeg nekter meg selv å gjøre noe gøy når jeg ikke har gjort noe fornuftig først. Og så ender det med at jeg fokuserer på helt feil ting. Joda, hjernen min tenker på å rydde, men istedetfor å tenke hva jeg bør gjøre med selve rommet, sitter jeg og tenker på alle reisebladene jeg har som tar opp plass i sånne bladorganisator-ting (tidskriftssamler, ifølge IKEA). Og hvordan jeg burde gå gjennom dem og scanne inn de interessante artiklene og lagre dem på pc-en, så selve bladene kan kastes og plassen kan benyttes til skolebøker istedet. Med andre ord, hjernen min sitter og fokuserer på hvordan jeg kan organisere alt dette, istedet for å tenke "Jeg bør samle sammen pant og sette den på kjøkkenet, og ta skittentøyet ut på badet, og så samle sammen og kaste søppel", som normale folk kanskje ville ha tenkt.


Nå er riktignok jeg ikke normal, og har vel heller aldri vært det, men det forventes at man skal være i stand til å rydde rommet sitt når man er 26 år gammel og bor hjemme hos mamma. Likevel har jeg bare en stor motvilje når det gjelder hele ryddinga. Jeg har ikke orken. Det tar meg max. en halvtime å rydde så jeg sitter med et relativt strøkent rom, men hjernen min vilikkevilikkevilikke. Det er jo ikke fordi jeg liker å sitte her i rotet. Jeg må bare manne meg opp først. Det kan ta litt tid. Noen uker, for eksempel. Nå har jeg unnskyldt meg med at det har vært eksamenstid, og så var det fordi jeg har jobba og vært sliten i hodet, og nå er jeg tom for unnskyldninger.

Men det er altså dette som er problemet mitt, det med å fokusere på feil ting: Jeg kan sitte midt i et rom som ser ut som en hær av orker har rasert det, og istedet for å rydde på plass alle tingene som ligger overalt, sitter jeg og alfabetiserer filmsamlingen min eller passer på at oppbevaringsboksene mine er korrekt merket med Dymo-merker.

Jeg får gjøre som jeg alltid gjør; finne en skriveblokk og lage en fysisk liste over hva som skal gjøres. Ellers blir jeg sikkert sittende og rive frem alle reisebladene mine og lese gjennom dem for å finne ut hvilke artikler som bør scannes. Tankegangen min noen ganger er umulig å forstå seg på, selv for meg som.. vel, jeg veit ikke i hvilken grad jeg styrer hjernen min - det kan føles som at den lever sitt eget liv innimellom, og at jeg bare henger såvidt fast i skjørtekanten dens mens den fyker avgårde i hundreogseksti mot et uvisst mål.

Er det normalt?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar